Hei alle sammen!

Da har jeg fått ny hjemmeside som jeg kommer til å skrive på!

Websiden  er: http://www.livet-videre.com/

Velkommen alle sammen 😉

En «tung» dag på en positiv måte !

I dag har jeg vært i ett dritt humør, egentlig.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men det er en blanding av «pre»mens, overgangsalder-plager og tankekjør.

Ikke at det er noen vonde tanker, men å ha fri fra skole og jobb gjør at man får tid til å reflektere over saker og ting! Egentlig takknemlig for det, for det trengs! Men det ble vel en feil tid, når man slår tankekjøret sammen med de andre «plagene» 😉

Jeg tenker tilbake på livet mitt, da jeg hadde det ekstremt tøft og vondt. Den tiden jeg var 43 kg og folk (inkl. meg selv) begynte  å lure på om jeg ville overleve denne spise- forstyrrelsen. Den tiden da jeg var lei av hele tilværelsen og egentlig bare ville se en ende på det. Da jeg ikke så noen mening med livet og ingen gleder kunne påvirke meg.

Men, SÅ etter å ha satt meg ned litt å tenkt, så klarte jeg å sortere litt. Hva som var «svarte» tanker og hva som var «surr» !

Grunnen for at jeg tenkte slik ble veldig klar for meg: Jeg har rett og slett ikke hatt tid å fordøye inntrykk de siste månedene. Jeg har bare tenkt «lett» over de og ikke tatt de til meg. Jeg har ikke tillatt å slippe følelsene helt innpå meg, så de har lagt som et tykt skall utenpå kroppen min. Dette kjenner jeg veldig godt igjen siden det var sånn jeg «var» før når jeg var syk. Da turde jeg ikke å slippe tanker inn, reddselen for å miste forstanden helt.
Jeg har «bare» noen mnd igjen på skolen, før jeg er ferdig med utdanningen min og ingenting skal forstyrre dette. Dette er tankene som jeg har sagt til meg selv hver dag……egentlig veldig dum tankegang! Jeg er jo ikke mer enn et menneske jeg heller.
Men…………grunnen for alt dette er:

Den 13.10.2012 ble jeg mormor til en nydelig gutt, Tobias Andre`<3

 

Etter mange mnd med skriking og ingen ro, så fikk vi vite at han hadde melke-allergi. Dette var 4 tunge mnd for foreldre og selvsagt besteforeldre. Vi ville jo så gjerne hjelpe til, men kunne ikke finne noe konkret og forholde oss til. Vi avlastet foreldrene så mye vi kunne og det tok selvsagt på oppi alt annet.

Den 14.03.2013 ble jeg farmor til en bitte liten jente, Emely Lykke ❤

 

Hun fikk en veldig tøff start på livet og hadde flere pustestopp før hun ble stabil. Hun hadde sin første uke på Barneklinikken. Jeg reiste opp så ofte jeg kunne for å hilse på. No er de kommet hjem og alt er bra……og hun begynner å få bollekinn 🙂

Så alt i alt har dette vært ett tøft år!
Jeg har heller ikke tatt meg tid eller turt å kjenne etter. Det er mange følelser som kommer frem når de små er syke……OG uansett hvor stor dine barn er blitt, så er de alltid mors små barn.
Da er vi alltid der og vil hjelpe, men av og til så må vi stå på utsiden og se. Det er veldig tøft og ett mammahjerte verker.

Jeg kjenner at det var godt å reflektere over dette og kjenne hvor glad og takknemlig jeg er!
For noen år siden så ville jeg ikke leve videre og i dag er jeg en kjempe stolt og ydmyk bestemor til hele 3 barnebarn 🙂

Vi skal ikke ta så lett på livet mener jeg. Jeg har stor respekt for livet og de små gleder. Jeg har et helt annet syn på livet enn før og dyrker det. Men, man kan falle tilbake på «gamle» tanker og da er det viktig å ta de til seg helt og holdent, med en gang! Ikke la de skurre og gå og tro at de skal forsvinne av seg selv. Men kan bli syk av sånt og det er ikke bra.
Få det ut og nyt livet!! Det skal jeg iallefall 🙂

 

Ha en velsignet Påske alle sammen og nyt familien! 🙂

 

 

Varme Påskeklemmer fra meg til dere alle ! ❤

 

Oppdatering: Nrk – Førkveld med Ingvar Wilhelmsen.

Har fått spørsmål om hvorfor det ikke gikk an å se dette innslaget på nett lenger. Da jeg sjekket opp i det så viser det seg at Nrk har fått nytt nett-tv.

Så hvis du har lyst å se dette innslaget så ligger det her:

http://tv.nrk.no/serie/foerkveld/dvfk18011212/12-01-2012#t=14m42s

 

Klemmer fra Sissel 

Følelser og fornuft?

En vesentlig ting som går igjen hos mennesker med psykiske lidelser er følelser. Sterke følelser!
Det som er utfordringen er å vite HVOR  fornuftig disse følelsene er?

Etter mange år med disse forsterkede følelsene, så har jeg hatt mine runder med dette.
Angsten gjør slik at en kan bli overveldet av hvordan dette kan påvirke tanker og sjel. Hvor utrolig virkelig de føles, men som ikke er realistiske i det hele tatt. Alle som har vært redd noen gang, vet hvordan dette forsterker tankene.
F.eks kan alle ha en viss redsel for edderkopper, som utløser en enorm angst!

Hvis dere er redd edderkopper så kan dere kanskje prøve og forestille dere å ha disse insektene med dere hele tiden. Natt og dag. Hjemme og på jobb/skole osv……DA først kan dere kjenne hvordan ett menneske med sterk angst har det…… Det å være redd hele tiden!

Etter en viss periode med sterk angst, så vil denne frykten sitte i kroppen din. Det blir umulig å «bare ta seg sammen» og gi slipp på denne redselen.

Tankene dine blir en fiende og det gjør utslag i dine handlinger. Det som var en «normal» tanke og handling før, blir helt umulig å utføre. Frykten har tatt helt overhånd og du er maktesløs! Du klarer ikke lenger å se på hva som er normalt og unormalt. Dette gjelder både tanker og handlinger. Man bli lammet av frykt og unngår slike situasjoner. Det er da angsten overtar livet ditt!!

Det mest uforståelige oppi dette ,er nok hvor realistisk det er for den som har angsten.  Selv om man er redd for alt, så er det denne «verden» vi er i, ett trygt sted å være. Ganske så latterlig egentlig og helt uforstående for de som ikke kan kjenne på dette.

Selv om det er veldig sårende for de som har angsten og høre f.eks at noen sier: «No må du ta deg sammen» eller «slutt å oppføre deg så idiotisk», så kan jeg NO skjønne deres reaksjon. Dette var helt umulig for meg å se når jeg var ett offer. Jeg ville nok aldri ha valgt akkurat disse ordene selv….

Det som jeg har lært no i ettertid er at det er kun EN ting å gjøre med dette. Det å komme seg ut av dette helvete………Man MÅ snu om på tankegangen og handlingene. Man MÅ tørre å face angsten og gi den en utfordring! Man MÅ oppleve at angsten ikke er farlig og at man overlever ett panikk-anfall.

Alt henger sammen……Følelser, kropp, tanker, fortid og fremtid. Fremover skal vi og da er vi bare nødt å legge fortiden bak seg. Vi kan IKKE gjøre noe med den alikavel! Det som er skjedd ER skjedd, og sånn er det!

Så vist en ønsker å få det bedre med seg selv , så gi deg selv en utfordring og øv på denne lenge. Ting tar tid, men det blir bedre etterhvert. Ett lite steg om gangen er nok……Baby-steg 😉

Får du det bedre med deg selv, så har du ikke så mye verk i kroppen. Har du ikke så mye verk i kroppen, så tenker du ikke så angstfullt. Tenker du ikke så mye angstfullt, så slipper du fortiden. Og slipper du fortiden, så glir du mye lettere mot fremtiden…..Så det så 😉

Ta ett valg og begynn……Du dør ikke!

 

Klemmer fra Sissel som har gjennomført alt dette og kan med hånden på hjertet si at det er verdt det! ❤

 

 

Godkjent :)

Forrige dagen blogget jeg en historie fra praksisplassen min og hvordan jeg ville ha håndtert den som MBèr.
Jeg fikk en tilbakemelding på denne som gjorde meg litt usikker og valgte derfor å la den bero til jeg hadde sjekket opp i ett par fakta.

Det er no gjort og jeg har fått den godkjent til blogging .
MEN……før jeg legger den ut, vil jeg først bruke den til prosjektoppgaven min som bli min «eksamen» i mai 😉

Så den som venter på noe godt osv…….hehe 😉

 

Takk til alle som har sendt meg private tilbakemeldinger ang denne historien! Det er viktig at en deler sine levde kunnskaper og at en tørr å være uenige med fagpersonellet 🙂

 

Klemmer fra Sissel 😉

Prosjektoppgave.

 

Dere som følger meg vet jo at jeg utdanner meg som

.

Avslutningen på denne utdannelsen er innlevering av prosjektoppgave….. *Gruuuu* 🙂    Jeg har valgt tema * Den Gode Hjelper*  Dette er oppgave om hvordan jeg kan være en god hjelper innen psykisk helse, med mine levde erfaringer. Jeg vet at jeg har mye å bidra med, men det som er vanskelig for meg, er å få erfaringene mine fra hodet og ned på papiret ! *hehe* 😀

No er det vel noen som smiler og tenker: «Dette kan jo hun ikke mene, hun blogger jo» 😀
Jo…….grunnet dysleksien min så har jeg store problemer med å sette ord  i «riktig rekkefølge»……. Dermed låser alt seg opp i hodet! *Blææææ*

Jeg kjenner at jeg blir kjempe umotivert og drita lei……..MEN jeg er bare nødt.
Veilederen min på skolen er kjempe snill og skal hjelpe meg så mye hun kan, heldigvis!  Blir det for vanskelig så kan jeg få ha muntlig oppgave. Det er sikkert derfor jeg liker å holde foredrag, for da får jeg snakke og bruke kroppsspråket 🙂

Men no er det bare noen mnd igjen og så er jeg ferdig med 2 år på skolebenken. Kjenner at det skal bli godt!
Derfor har jeg bestemt meg for å gi alt i siste innspurt….hehe 😉

Oppgaven skal iallefall inn til slutt om det er det siste jeg gjør! Basta Bom! 😀

Godt å få frustrasjonen ut her i bloggen….hehe 😀

 

Gode og varme klemmer fra Sissel ❤

 

Hva er vennskap?

I dag måtte jeg gå inn i meg selv og tenke etter hva egentlig ett vennskap er……..

For meg er ett vennskap mange ting. Jeg har mange forskjellige venner og selvsagt på forskjellige nivåer 😉
Jeg tror nok at det er slik alle føler……Noen er veldig nære venner som man deler alt med. Noen er «avstandsvenner» som man er glad i og møtes helst sjelden, men man vet at en har noe felles.  Andre venner føler men bare at en ønsker å ha i livet sitt……osv……

Jeg vet ikke om alle er enige med meg her, men dette føler jeg fordi jeg har lært meg å sette veldig stor pris på «enkle» vennskap om man kan kalle de det…. 😉
Hvorfor skal man gjøre så utrolig mye for å bli akseptert som venn?! Er det ikke ok at man kan bli venner fordi man er den man er?!

Kan man ikke være glad i mennesker så mye, at en ønsker å dele sine lykkelige dager med de UTEN å måtte ha besøk av de hver dag?!

Er det jeg som er naiv eller kan man ha slike vennskap?

For min del er jeg veldig glad i mennesker og ønsker å være ett godt menneske selv……Og jeg håpe at jeg er det……..

For dere som leste blogg innlegget mitt i går om Bryllupet i sommer, så ser dere at jeg skriver om de forskjellige menneskene som kommer i bryllupet. Det er familie, nære venner og venner som bor» langtvekkistan»……. 🙂 Der skriver jeg også HVORFOR jeg ønsker å be disse vennene. Det er fordi at de ALLE på en eller annen måte har vært i livet mitt gjennom sykdommen eller kommet til no i etterkant. Men de har alltid vært der liksom og det betyr utrolig mye for meg…….

Det som satt meg ganske så mye ut i dag, var ett svar jeg fikk fra noen som var bedt i bryllupet.
Jeg har kjent vedkommende i mange år no og vi  har utvekslet ganske så mye på disse årene. De har møtt Kåre og ga inntrykk av av de var våre venner.
Siden jeg ble veldig paff, så var jeg så frekk at jeg spurte hvorfor de ikke kom. Grunnen var at jeg ble spurt om datoen for bryllupet våres bare for noen dager siden og igjennom Facebook så såg hun at jeg holdt på med invitasjonene. Jeg spurte de om adressen og den fikk jeg uten noen problemer.
Jeg fikk beskjed om at de ikke kunne forstå HVORDAN jeg kunne betrakte de som «vennene»! De annsåg ikke oss som venner siden de mente at venner er noen en deler alt med.
De respekterte oss som mennesker og var glad på min vegne fordi jeg hadde fått ett bedre liv. Eeeeee….???? OK…..tenkte jeg…….Men satt forsatt litt igjen som ett spørsmålstegn……… og lurte…….Hva skjedde og når?!!
Hvorfor hadde ikke denne personen sagt noe før no? Hvorfor hadde jeg brukt tid på å evt finne tid for å møtes? Og hvorfor sendte jeg de en invitasjon?!  Det er rett og slett pinlig kjenner jeg……….Jeg har vel følt at det har vært noe som har vært der, men trodde ikke at det var så ille at man ikke kunne være venner etter SÅ mange år………

Men no har hun  slettet meg som venn på Facebook og jeg kjenner at det gjør godt.
Jeg har vel fått bekreftet de misstanker jeg har hatt og hvor fort enkelte mennesker kan snu………
Sitter også igjen med en tanke: «Kan det være sjalusi her? Skal vi «Straffes» for at vi har det så fint og kansje de har problemer? Ikke vet jeg, men etter det hun skrev til meg på Facebook så slo tanken meg bare. Enkelte tåler jo ikke at andre har det godt!
Det eneste jeg synes er dumt er at jeg ikke har fått dette bekreftet fra mannen selv. Har bare hennes ord på det. Vi får se hva som skjer….. Men vi har iallefall kommet frem at vi ikke skal bruke energi på dette lenger…….

Hva mener dere som leser dette?

Er jeg for naiv?  Skal jeg bli litt mer kresen på vennskap?  Er jeg for menneskeglad?  Finnes det vennskap på forskjellige nivåer eller bare på ett nivå?  Hvilket vennskap har dere?

Setter veldig stor pris på svar da det hjelper meg å fokusere fremover 😉

Vil også fortelle om ett veldig spesielt vennskap før jeg logger av 🙂

Jeg har en venn, en jente som jeg husker veldig godt fra min barndom. Jeg husker bare fine ting og kor fint vi hadde det da hun var på besøk her på Frekhaug eller når vi besøkte de i Flekkefjord 😉
Det var herlige og lykkelige tider oppi alt det som ikke var så fint i min oppvekst.
Jeg har ikke sett henne på maaaaaaaange år, men hun er hele tiden med meg i tankene mine. Jeg vet ikke om dere kan forstå dette, men jeg savner henne masse. Hun representerer en veldig fint tid for meg.
Hun fik invitasjon il bryllupet mitt og hun takket ja med glede ❤ Hun sa: Jeg vet at når vi treffes så er vi bare «Der» igjen…. 🙂  Er det ikke bare herligt dere?
Det er dette som jeg kjenner er ekte kjærlighet og vennskap……. er dere enig eller? 😉

Håper at mange vil svare og komme med råd. Jeg trenger det virkelig 😉

 

Klemmer fra en Sissel som trenger ro i seg selv 😉 ❤

 

I sommer blir det bryllup ;)

Endelig er det min tur…..gamle kjerringen….hehe 😉

Lørdag 27.juli 2013 skal min eldste sønn følge meg opp til alters. Der står forhåpentligvis min mann Kåre og venter…hehe 😉 Det som kansje er litt spesielt denne dagen er at Andreas fyller 29 år, så her må vi feire mye på engang 😉

Min tilkommende mann heter altså Kåre og vi har faktisk vokst opp, gått i klasse og konfirmert sammen 😉 Siden jeg flyttet fra hjemplassen min da jeg var 16 år, så har vi ikke hatt noen kontakt. Men så møttes vi over Facebook ca 30 år etter at vi skilte lag 🙂
Vi var aldri kjærester , «bare» gode venner 😉

Så en dag kom Kåre på besøk i Arna til meg og da var det vel gjort…hehe 🙂 Vi har iallefall holdt sammen siden og det er no ca 3,5 år siden 😉

Kåre er en flott mann. Han er avslappet og har «god tid» , til min frustasjon av og til….hehe 😉
De som kjenner meg vet jo at jeg er ganske så aktiv og skulle helst gjort alt i går……… tror det er an av de tingene som gjør at vi passer så godt sammen. Han trenger av og til ett spark bak og jeg trenger å roes ned…..Genialt! 😀

Ellers så møtte jeg jo han igjen det året som jeg kalte for «helvetesåret» mitt. Dette året skulle jeg hjerteopereres, legges inn for å avvenne meg på medisiner og fokusere på å bli helt frisk. Jeg tenkte at dette aldri kom til å holde. Det ble helt sikkert for tøft for oss begge. MEN han viste en side som jeg aldri kommer til å glemme. Han var meg bi hele tiden og tok de utfordringer som kom. Han skyndet aldri på meg og jeg kunne ta den tiden jeg trengte til de forskjellige oppgaver.
Som dere ser på bildet over så var vi her på lang tur i marken. Dette er første lange turen jeg har ute i naturen på over 20 år!! Takket være min mann som lot meg få ta min tid 🙂  Og ja……jeg elsker han ❤

Bryllupet skal bære preg av natur og selvlaget mat av selvskutt hjort 😉 Desserten er også hjemmelaget 😉

Det som blir mest spennende er sammensettningen av alle de menneskene som kommer…..hehe 😉
Det blir familie og venner i nærområdet, MEN det kommer også en del mennesker som faktisk ble overrasket av å få innbydelsen i posten 🙂

Grunnen for dette er ganske så enkel: Alle disse har på en eller annen måte aldri gitt meg ett stempel for den var/er. De har alltid stått meg bi og akseptert meg for den jeg er. Jeg har mistet noen på veien grunnet sykdommen min av diverse årsaker, men disse har aldri sagt ett vondt ord til meg. Jeg tror ikke de er klar over hvor mye dette har betydd for meg igjennom årene, og derfor vil jeg hedre de på denne måten ved å si at dere er hjertelig velkommen på min store dag 🙂

Det er også noen som er helt nye venner og  de gikk rett inn i hjertet mitt. Jeg vet at dette er mennesker som vil bli i livet mitt fremover. Derfor ønsker jeg at også disse skal få være med på vår store dag. Er kjempe glad i de alle ❤

Samtidig som vi feirer bryllupet ,så føler jeg et stort behov for å feire livet også ❤ For jeg har jo ett helt nytt liv også 😉

Så til alle dere som bor Øst og Nordover og som jeg ser max en gang i året: Takk for dere er til og takk for vennskapet dere har vist meg. Jeg vil alltid holde av dere og jeg elsker dere alle ❤

Så no kan bare dagen komme føler jeg, for dette er noe jeg virkelig gleder meg til ❤

Klemmer fra en gifteklar Sissel 😉

Begynte igjen i praksisplassen min i dag :)

I dag begynte jeg igjen på jobb og jeg gledet meg noe helt sinnsykt  Jeg har savnet både brukere og personalet mye.

Det er godt å komme og føle at du har vært savnet 🙂

Jeg fikk så mange klemmer av både brukere og personalet, at jeg ble helt rørt 🙂 Det er da man kan sette seg ned å tenke: jeg må ha gjort inntrykk og jeg føler at jeg har gjort en forskjell. Det er utrolig godt å kjenne på dette 🙂

Så no er jeg klar for 10 nye uker med disse herlige menneskene og håper at jeg kan gjøre ett like godt inntrykk som jeg har gjort til no 😉

Dette er ett sted med ca 10 brukere med alvorlige psykiske lidelser, som bor i sine egne leiligheter. Det er ett ganske så nytt sted. Så det er ett moderne og flott bygg. Veldig kjekt å få være her 🙂

Så no håper jeg at jeg forsatt får lære like mye som jeg gjorde i min første praksis periode.

Det var iallefall godt å være tilbake 😉

Takknemlig for denne muligheten ❤

Klemmer fra en ydmyk Sissel 😉

Kurs helgen 15-16 februar 2013

I helgen tok jeg et kurs som Hordaland Røde kors holdt. Det var utrolig spennende 🙂

 

Dette kurset er basert på de som vil ut i den frivillige besøkstjenesten. Dette er ett samarbeid mellom Røde Kors, Frivillighetssentralen, Kirken og Biblioteket. Det er ett prosjekt som skal settes ut i livet , her i Nordhordaland. Jeg gleder meg virkelig.

Jeg vet ikke helt enda hvor mye jeg får mulighet til å gå på besøk selv. Jeg er blitt spurt om jeg kan sitte  i en gruppe, som skal «veilede» de som er ute å jobber i felten. Det skal sitte en fra hver organisasjon i denne gruppen og jeg ble spurt om jeg ville være en representant for Frivillighetssentralen innen psykisk helse. Helt klart at jeg vil det! 🙂  Kjempe spennende 🙂

Kurset var utrolig bra 🙂 Vi fikk lære litt førstehjelp, høre på foredrag innen diverse tema og diskutere meninger imellom oss. Jeg fikk lært vekk en del og lærte av andre. Jeg bare digger å kunne diskutere i plenum. Jeg lærer SÅ utrolig mye på denne måten 🙂

Det er veldig mange triste skjebner i Norske hjem og rundt på pleiehjem. Utrolig mye ensomhet og psykiske lidelser. Det er dette jeg brenner for å gjøre noe med. Sånn som Norge er skrudd sammen for tiden, så er det veldig liten tid å kunne sitte seg ned å prate med de som blir besøkt av div kommunale «hjelpere». Eldre mennesker trenger noen å snakke med, men det finnes ikke tid til de. Det er helt grusomt at våre eldre må leve slike liv. Til og med på pleiehjem er de ensomme. Helt grusomt!! Er det sånn vi ønsker å leve våres siste år?! Er det ikke på tide å gjøre noe?!
Jeg vet at jeg ikke ønsker å sitte på ett rom og sture…….jeg vil iallefall føle at jeg lever. Derfor vil jeg oppfordre alle som kan å ta ett slikt kurs og gi av seg selv 😉 Man kan ta kontakt med sitt lokale Røde Kors og høre med de om evt kurs 😉

Så ganske snart skal denne «gruppen» ha ett møte, for å se hvor mange som har meldt sin interesse for en besøksvenn. Det skal bli utrolig spennende å få satt i gang……Jeg skal gjøre mitt ytterste for at de eldre og de som lider av div sykdommer, skal få det godt i min hjem-kommune…….Hva om alle hadde gjort det samme? 😉

Bare se på de bildene jeg har lagt ut under her…..Jeg smiler fra øre til øre når jeg ser på de 😉

 

Så no har jeg fått Diplomen min og er kjempe klar for å hjelpe de svakeste i mitt samfunn.
Hva med deg? 😉

Oppdateringer om dette vil komme etterhvert som jeg erfarer ting 🙂

 

Varme klemmer fra Sissel som bare elsker mennesker ❤